Husker du leken?

Det er ingen vanlig dag. Det er en pudderdag!

trær

Guttene har knapt spist frokost før de stormer ut av hyttedøren. Programmet deres for dagen er tettpakket. De har ingen tid å miste. Tusen leker skal lekes. Snøballer skal kastes. Søsken skal dynkes.

Bo kaster snøball   Sune kaster snøball

Selv blir jeg igjen i hytten.

Jeg ser på guttene gjennom vinduet der de leker ute i snøen. Akkurat slik holdt jeg også på da jeg var liten. Det er over 30 år siden, men jeg husker det som om det var i går: Den kalde snøen i nakken. Våte ullvotter. En lue som klør. Den iskalde vinterluften. Hopping med rumpeakebrett. Klatring på hyttetaket. Grave en liten snøhule. Snødryss fra trærne.

Mon tro hva som skjer om jeg rister hardt i greinen.

Mon tro hva som skjer om jeg rister hardt i greinen.

Jeg blir stående ved vinduet og ser litt videre på de. Jeg ser hvordan de har snøballkrig, hvordan hvert kast er viktig. Sikte og hive. Hardt!

Jeg ser hvordan de hopper med akebrett, flyr gjennom luften, og avslutter gjerne med en kræsjlanding.

Det er kanskje like greit det ikke deles ut stilkarakterer.

Det er kanskje like greit det ikke deles ut stilkarakterer. Innsatsen står det derimot ikke noe på.

Jeg ser hvordan de kaster seg baklengs ut i den dype snøen. Pudderet flyr opp i luften under landingen. Se! Akkurat der de står nå. Der, mellom de to trærne, lekte jeg også. På akkurat samme måte. Jeg var fem år den gangen.

Samme akebakke, samme smil. Det er 32 år siden jeg var så liten og lekte på akkurat samme måte.

Samme akebakke, samme smil. Det er 32 år siden jeg var så liten og lekte på akkurat samme måte.

Slik står jeg inne ved vinduet og ser på de. Stod min far også slik, akkurat her, og såg på min bror og meg da vi lekte i snøen for 0vre 30 år siden? Hva tenkte han på da? Kanskje han også har herjet i snø, dynket, kastet, hoppet – på akkurat samme måte?

Med ett hører jeg en voldsom buldring. Oi, nå klatrer de på taket igjen. Det får de ikke lov til.

Hyttetaket kan også fungere som en god akebakke tydeligvis.

Hyttetaket kan også fungere som en god akebakke tydeligvis.

– Gå ned fra taket! roper jeg til de.

Jeg må nesten le. Jeg klatret jo også på taket, selv om jeg visste godt at jeg ikke fikk lov av min far.

Guttene forsvinner videre inn i en annen lek.

Akebakke

Så står jeg der i stuen. Fortsatt. Ser ut. Tenker på det som var og det som er. Det er litt vemodig, hvordan tiden går, men samtidig veldig fint at det er sånn.

Jeg vil aldri glemme hvordan det er å være barn.

Jeg vil aldri glemme leken.

På med skoene. Knepp igjen ytterbuksen. Votter på. Luen godt nedtrukket. Jeg har nemlig fått en idé. En skikkelig skummel og ganske så utspekulert idé. Jeg skal snike meg inn på guttene og skremme de litt. Og kanskje dynke de også, forresten! Hehe.

Det er tid for lek!

Denne rattkjelken fikk ikke stå lenge i fred.

Denne rattkjelken fikk ikke stå lenge i fred.

Les også om BARNEfjellvettreglene og om Tristan og Nanook som  har sovet over 675 netter i telt.

Advertisements

One thought on “Husker du leken?

  1. Jeg husker leken. Gøy å se at ungene mine finner på noen av de samme leken som jeg selv gjorde. (Og jeg som trodde jeg var så original og genial…) Og gøy å leke sammen med dem av og til. Skihoppere i snøen, hytte i skogen, sandslott…

    Du slutter ikke å leke fordi du blir gammel. Du blir gammel fordi du slutter å leke.

    Liked by 1 person

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s