Jeg pakker sekken og gleder meg til en rolig og avslappende skitur med min eldste sønn Bo (6). Noe av det som er fint å gå på tur er jo nettopp stillheten og roen, ikke sant? Bare kjenne skuldrene senke seg, få sjelelig hvilepuls og være i ett med naturen. Ahh, dette blir en bra tur, tenker jeg. Virkelig bra. Kun oss og naturen.
Men så.
– Hvem liker du best av Real Madrid og Barcelona? spør Bo ivrig mens vi labber oppover første bakke.
– Vet ikke helt, jeg tror det må være…
– Jeg liker Barca best! Messi er kul! roper Bo inn i øret mitt, selv om han kun er en meter unna. En ravn flykter. Den ble sikkert skremt.

Her har jeg rykket litt i fra, for jeg pepres jo av spørsmål. Haha, skulle tro jeg var med på NM i quiz.
– Hva er meningen med livet? Hvorfor må jeg gå på piano, pappa? Hvem var Einstein? Hvorfor kriger folk? Hva gjør tarmene egentlig? Hva er IS? Kan jeg spille Ipad i kveld? Hva er Tora? Hvorfor har vi bare gjennomsiktige glass på kjøkkenet vårt?
– Du, pappa?
– Ja?
– Hva er Dukkha?
Stillhet. Dukkha? Har de begynt å lære om slikt på skolen allerede? Har ikke Dukkha et eller annet med religion å gjøre? Jeg tar opp telefonen. Intet nett. Det var som søren…
Jeg må le. Neste gang går vi en tur der det er 4G-dekning!