Jeg er for lavterskel påskerenn med barn. Det trenger ikke alltid være så avansert. En bakke. Et akebrett. En liten premie. Og vips har vi et ekte påskerenn gående!
Å arrangere påskerenn trenger ikke være så avansert. Bygg et hopp og rop «Nå blir det påskerenn!» Så fikser du resten underveis.
Vi småbarnsforeldre har jo stort sett hendene fulle av oppgaver. Alltid noen som trenger hjelp. Alltid noe som burde blitt gjort. Den uovervinnelige klesvasken, det rotete kjøkkenet, kleskaos i gangen, klær som skal tørkes, leker strødd utover gulvet. Ingenting på sin rette plass. Slik er det iallfall hos meg. Jeg rekker på langt nær over alt. Sånn er det bare.
De siste årene har jeg derfor ikke orket å arrangere noe påskerenn for barna. Jeg har ikke giddet rett og slett. For mye styr. For mye å organisere, har jeg tenkt.
Så feil kan man ta.
For det er jo ikke så mye som skal til. For barna holder det med en bakke, et akebrett og bare det at du er der, heier på dem, og ser dem.
Så derfor har jeg tatt årets påskerenn til nye lave høyder. Jeg har allerede arrangert et påskerenn i går og ett i dag. Og jeg tenker jeg skal arrangere en god del flere før jeg gir meg faktisk. Det er jo så moro. Påskerennet i går var inspirert av UT.no sin artikkel om forslag til ulike påskerenn-øvelser. Jeg pakket noen sjokoladebiter inn i aluminiumsfolie og strødde utover akebakken. Så aket barna nedover og prøvde å få tak i snopet. Stor suksess som tok meg nøyaktig tre minutter å forberede. Jeg hadde printet ut diplomer fra UT.no som jeg delte ut etter middag. Hvert barn måtte gå opp på stolen for å ta imot diplomet.
Og i dag var vi egentlig bare ute og akte, men siden vi voksne hadde annonsert i forkant at det ville bli utdelt premie til personen med «det lengste hoppet», «det morsomste hoppet», «det rareste hoppet» og «det høyeste hoppet», så ble det hele plutselig til et ekte påskehopprenn!
Jasper går inn for landing. Jeg tror det var her han satte ny bakkerekord!
Barna syns det er ekstra gøy når vi voksne er med på leken. Det er jo ikke bare de som skal få ha det moro i bakken, er det vel?
Etterpå var det utdelingssermoni. Alle barna måtte da opp på hoppet for å få tildelt hver sin premie. Vi hadde ikke noe diplom i dag, så det ble en liten bit Kvikk Lunsj på hver. Det var mer enn godt nok.
Her venter deltagerne på premien som tydeligvis ikke kan deles ut fort nok. Jeg anbefaler å begrense all pratingen i forkant av utdelingen til et minimum og heller gå raskt over til selve overrekkelsen.
Jeg har lært denne påsken at terskelen for å «arrangere» et påskerenn ikke trenger å være så høy. Det handler mest om å gjøre det enkelt og være sammen.
Det holder til gull!
Takk til Lene for supre bilder.
Les også om BARNEfjellvettreglene.
