UTEBURSDAG

Da Bo skulle feire sin 7-årsdag foreslo jeg utebursdag. Tanken på å ha en skokk hylende unger i huset fristet ikke særlig. Heldigvis svarte han ja, og snart satt vi i en fullpakket bil på vei til Ervikane i Os.

Jepp, jepp.

Friluftsområdet Ervikane i Os kommune. Nydelig sted.

I Ervikane er det stor boltreplass for barna ved sjøkanten og ingen bratte stup eller klipper. Stor sandstrand, fine svaberg, bålplass, benker og masse strandkrabber! Vi startet derfor med en ekte krabbefangst-konkurranse. Jeg tok med målebånd og den største krabben ble kåret på slutten av bursdagsfesten.

Vi hadde hengt opp ballonger langs veien inn til badestranden hvor vi var. Ved parkeringsplassen gav jeg barna i oppgave å følge ballongene og finne frem selv. Det syntes de var moro og spennende. Turen på rundt 500 meter gikk som en lek.

Sune begynner å få teken.

Sune begynner å få teken på kastingen.

Jeg gjorde det enkelt. Tok blant annet en gammel Clas Ohlson-kartong, skjærte et hull i den, og sammen med to brukte svamper måtte barna fininnstille siktet sitt. Moro å kaste våte svamper rett i fleisen på kompisen sin! Eller hva med å treffe mamma istedet?

Fulltreffer!

Fulltreffer!

Og så hadde vi et flyvende teppe! Eller en jervenduk, som det også heter da. Der la de seg til, en etter en, og fikk hver sin flyvetur!

En jervenduk kan brukes til så mangt.

En jervenduk kan brukes til så mangt.

Noen badet, noen lekte i strandkanten og noen gikk over til en liten øy som de utforsket. Barna løp og herjet rundt omkring – og skrek slik alle barn gjør på bursdager – UTEN at det stresset oss. Haha, vi er jo ute!

Vi måtte ha noen forsøk før vi klarte å ha alle de syv lysene brennende samtidig, for vinden gjorde jobben for Bo, men det gikk til slutt.

Vanskelig å tenne syv lys med fyrstikk når det er litt vind, men det gikk faktisk til slutt.

Det er særlig én opplevelse som sitter igjen etter utebursdagen, og det er da en vever, sjenert og herlig, liten jente turde å holde en krabbe i hånden – helt alene – for første gang. Hun hadde sett hvordan de andre barna gjorde det, og nå ville hun prøve selv. Stoltheten lyste ut av øynene hennes der hun holdt krabben – uten frykt.

Slike øyeblikk gir mening.

Tre timer gikk unna på et blunk. Dette anbefales!

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s