Sykkeltur langs Rallarveien

Blir det for langt å sykle? Kommer vi til å falle og slå oss? Hva om sykkelen blir ødelagt? Spørsmålene er mange når Bo (8) og jeg sitter på toget, på vei til Finse. Vi skal nemlig sykle legendariske Rallarvegen!

df1a9514

På vei fra Finse til Fagervatn, det høyeste punktet på Rallarvegen, 1343 moh.

Dag 1

Tut-tut! Toget ankommer Finse. Vi hopper av toget og kaster oss på syklene. Ingen tid å miste. Rallarvegen venter! Vi skal sykle fra Finse til Flåm og har to herlige dager foran oss.

– Kom da! roper Bo utålmodig. Han er allerede på full fart fremover. Vi trør på og nærmer oss det høyeste punktet på ruten, Fagernut.

df1a9533

Yes, høyeste punktet er nådd, og det var ikke tungt engang.

Plutselig ser vi to personer som står midt i veibanen. De vinker desperat mot oss.

– Do you have first aid-kit? spør Christel, en kineser som er på sykkeltur med Ferdinand, sin chilenske kjæreste. Han har falt og slått seg kraftig i håndleddet. Jeg henter frem et stort plaster og renseserviett fra sekken.

– Thank you! sier Ferdinand tappert.

df1a9541

Barn fra rundt 8 år kan sykle Rallarvegen om de er vant med å sykle.

Etappen fra Finse til Hallingskeid er 21 kilometer lang og tar rundt 3 timer å sykle. Ruten har ingen store oppoverbakker, mest bortover og nedover. Det er gøy å sykle på den humpete Rallarvegen, men vi må være forsiktige.

– Uææhh! hører jeg bakfra. Jeg snur meg og ser Bo liggende langflat. Han falt da han mistet kontrollen over en liten snøfonn. Han stupte over sykkelstyret og landet i snøen. Heldigvis slo han seg ikke så mye, men det var ikke moro.

Bo tørker vekk snø og skitt.
– Kom, vi fortsetter, sier han. – Jeg vil fiske.

df1a9565

Vi prøver fiskelykken langs Rallavegen.

Fiske langs Rallarvegen

20 grader, vindstille og sol fra blå himmel. Vi finner et idyllisk vann og ser fisken vaker i vannskorpen. Men får vi noe fisk? Nei. Ikke et eneste napp en gang. Til slutt gir vi opp, slenger oss ned i lyngen og nyter en sjokoladeplate. Ahh, livet er herlig.

Vel fremme på Hallingskeid turisthytte lager vi Spaghetti a la Capri til middag. Desserten tar vi utendørs ved hytteveggen. Det er flere andre familier på hytten, mange spiller kort. Vi legger oss tidlig, for vi er ganske trøtte etter en lang dag på sykkelsetet.

df1a9637

Hallingskeid turisthytte, en av Bergen og Hordaland Turlags mest populære hytter.

Dag 2

Vi står opp klokken halv åtte og etter nydelig frokost med hjemmelagde rundtstykker laget av hyttevert Laila kaster vi oss på syklene. Vi er spente på etappen som venter, for vi vet det er noen bratte partier foran oss.

df1a9686

På vei over den flotte broen i Kleivagjelet.

df1a9712

På vei mot det bratte partiet i Kleivagjelet.

– Her må vi gå! roper Bo plutselig. Han går av sykkelen før den krappe svingen med de store steinene. Det er bratt og vanskelig å sykle der. Rundt svingen er det bedre, og vi fortsetter til hjuls. Kleivagjelet er et nydelig strekk langs Rallarvegen, og her tar vi oss god tid, tar bilder og en matpause. Elven renner rett ved siden av oss, med fine kulper med ørret i.

– Neste gang må vi ha med oss bambusstang, fastslår Bo.

Idet jeg går på sykkelen etter pausen, hører jeg et knas. Oi, det er forskjermen som har bøyd seg, og nå stenger den for hjulet!

df1a9706

Her må jeg finne frem min indre McGyver for å fikse denne utfordringen!

– Å neiii! roper Bo. – Nå kan vi ikke sykle mer! Jeg henter frem Leathermankniven, løsner en skrue og bøyer skjermen tilbake. Sånn, nå er den på plass. Vi kan fortsette turen. Etter Vatnahalsen hotell kommer en krevende, men veldig morsom utforbakke med haugevis av krappe svinger.

– Pass på! roper jeg. – Ikke så fort. Jeg sykler først.
Vi er forsiktige på den glatte grusen, og farten øker heller på når vi er trygt nede i dalen. Der er det fin vei.

Elvebad

Elven frister, men denne gangen er det ikke fisking vi tenker på.
– Hva med et lite elvebad? spør jeg. Bo ser mismodig på meg, men dypper stortåen nedi. – Brrr, det er iskaldt!

Tør vi? Klart det! Vi hopper ut i det kalde vannet. Det er forfriskende! Noen utenlandske turister ser rart på oss, men vi bare ler.

df1a9725

Iskaldt i elven, men det var gøy!

Så sykler vi siste etappe ned til Flåm. Der kjøper vi en velfortjent is før vi tar bussen tilbake til Bergen.

Bo ser på meg idet vi siger slitne og fornøyde ned i bussetet.
– Pappa?
– Ja.

– Dette må vi gjøre igjen!

– Ja, gjett om!

Denne teksten ble for første gang printet i Turboposten nr 2 2016.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s